Norgescup og NM 2008
PROJECT: NORWEGIAN CUP AND CHAMPIONSHIP – SNOWBOARDING
EVENT AND SPONSOR MANAGER: JOHN HARALD KNUTSSON
YEAR: 2008
LOCATION: NORWAY
CLIENT: THE NORWEGIAN SNOWBOARD FEDERATION
CONCEPT: ORGANIZE AND EXECUTE THE CUP AND CHAMPIONSHIP
THE 2008 NORWEGIAN SNOWBOARD CHAMPIONSHIP
The 2008 Norwegian Snowboard Championship marked yet another memorable chapter in one of the world’s longest-standing snowboarding traditions. Held at Geilo, the event showed the essence of Norwegian snowboarding culture – fierce competition, friendship, and fun.
The weekend was packed with events – Slopestyle, Halfpipe, Carving, and Snowboard Cross brought out the best in athletes from across the country.
Beyond the slopes, the championship maintained its reputation as a social hub for the snowboarding community. From parties to casual hangouts, the culture of snowboarding extended well beyond the competitions.
Dette ble skrevet om NM 2008:
Snowboard NM 2008 - Tidenes beste?
Jaggu ble det NM i år også. En av verdens lengstlevende snowboardinstitusjoner. Den helgen vi alle samles. Noen kalte det tidenes beste. Jeg er ikke 100% enig i den påstanden. I mine øyne står pipekonkurransen på Geilo i 2000 som den mest legendariske NM dagen i manns minne.
Terje tok den første kongepokalen som noensinne var delt ut til en brettkjører. Stemningen var full speed og edelt metall både på høytalere og på podiumet. Året etter var det Kongsberg. I skrivende stund sitter jeg med den røde Kongsberg NM T-skjorta på meg, den med mer enn et vist kommunistisk tilsnitt. Det året var det også en legends-klasse og jeg mener bestemt at Jørgen Nøvik hadde flest runs i den pipen. Daniel klaget selvsagt på pipens kvalitet, men noen klager jo alltid, uansett. Jeg husker det som et fantastisk NM. Det er få plasser som kan skryte av en slik arena som man kan få til på Kongsberg.
Tidenes beste, eller ikke. Et så velsmurt og veldrevet NM som Geilo IL leverte i år, med så god stemning og store smil er sjelden vare.
Det var glade folk fra onsdagens regntunge carving, via torsdagens legendariske, solfyllte SX. Å milde for en SX-løype Geilolia diska opp med. Når så man sist en pipe-vegg i en SX løype, med porten skrudd rett inn i copingen? Her ble det for første gang delt ut kongepokal til crosserne. Stian Sivertzen og Marianne Wallin stakk av med en bøtte hver.
Smilene fortsatte gjennom fredagens kvallik-runs i slopestyle og pipe. For en timeplan. Utpå fredagskvelden ble det tid til litt sosialt samvær. Noen fikk seg nevamat, andre gikk for ketsjup på skjorta. På lørdagen, etter at Thorsen hadde fått vaska av seg lukta, dukka sola opp igjen, pipen badet i skarpt lys og ble angrepet av skarpe kanter. Den holdt og det gjorde glisene også, både kjørernes og tilskuernes. Jeg så feite solbriller fra flere tiår tilbake. Alpefett og fargerik sunblock ble smurt utover smilende fjes. For en dag. Lokalhelten Tore Holvik kjørte høyest og drøyest og fikk betalt for det. Kjersti Buaas var også uslåelig, nok en gang.
Men dagen var på langt nær slutt. Etter pipen flytta sirkuset over dalen til Geilolia der de hadde bygd et monster av et hopp. Step-down blir vel riktig å kalle det. Her ble det show-down utav ville helvete. Nestegenerasjons brettknep ble dratt utav ermer og buksebein. Kimmi trakk det lengste strået og man kan ikke lenger si at 1260 er spin-to-win eller turn-triks. Det var superstyle og stompa landig. Uslåelig.
Programmet på lørdagen var tettpakka og tok aldri slutt. Etter biggern var det opp til Peppes på toppen av fjellet for pizza og premiering. Så flytta vi enda en gang og nå til kveldens siste stopp (ihvertfall for noen) Off Piste og Skullcandys elleville fiesta. Hærlig å se folk løpe rundt med skullcandy-tattiser i trynet. Brilliant. De som ikke var der var antakelig hjemme og forberedte seg på søndagens slopestyle-finaler.
En av dem som hadde forberedt seg til søndagens slopestyle var Gjermund Bråten, han tok også med seg det gjeveste metallet. Av jentene ble det en kamp på kniven mellom Helene Olafsen og Kjersti Buaas. De lærde (og kanskje spesiellt de ulærde) strides, men om man har sett begges run, og da mener jeg hele runnet, inklusiv railsene på toppen, så synes ikke jeg det er en lett oppgave å sette dem opp mot hverandre. Men dette er nå en gang dommernes utakknemlige oppgave. Dommerne var utstyrt med både staag og snerk så jeg antar at avgjørelsen var i trygge hender. Helene fikk uansett gullet og var godt fornøyd.
Det ble premieutdeling ved taubanekroa i snøvær og sesongen er tydeligvis ikke over ennå. Folk fikk seg en kaffe og premiene satt igjen løst. Overall-titlene som ble delt ut til slutt gikk til Stian Sivertzen, Helene Olafsen, Silje Norendal og Trym Nordgaard. Resten av resultatene finner du på www.snowboardforbundet.no der kan du også se hvordan de enkelte ligger an på den nasjonale rankingen samt hvordan alle som har kjørt Evolver-Tour i år ligger ann på TTR World Tour rankingen.
Det er også naturlig å nevne noen navn på slutten her, selv om det kunne vært fristende å si ingen nevnt, ingen glemt. Men vi nevner i fleng. DnB NOR, vår generalsponsor som har forstått at veien til snowboardernes hjerter går gjennom magen. De diska opp med lunch i egen lavvo hver dag samt Pizza både fredag og lørdag. Dagbladet Fredag for sterke meninger og feiende flotte snowboardannonser gjennom sesongen. Nike ACG for å holde crewet varmt og elegant, Fiat Freestyle Team for å få oss til fjells i en fart, Swix for å få oss nedover fjellet enda fortere. Vi må også takke Skullcandy for musikk, selskapeligheter og de feiteste headsetsene. Turf og ThirtyTwo for fine sko, pølser og god stemning, Session for surfbrett, masse stash og enda mer stemning, Swatch for sykt fete klokker og for at de backer TTR World Tour. Swag, Brotherhood, Betty Rides og Dragon var også løsslupne med premier og Oakley utstyrte grasrota, arbeidskrafta, “The Riggers” med goggles og annen pynt. Alt i alt ser det ut til at snowboardindustrien samles rundt NM og ønsker å bidra til at sesongens høydepunkt blir så bra som mulig. Vi kan kanskje gå så langt som å si at vi går mot et samlet snowboard-rike?
Jaja, la oss ikke bli melodramatiske. Ikke før vi skal takke de aller viktigste ihvertfall. Vi må takke Geilo IL for (muligens/sannsynligvis) det beste NM noensinne. NTG Geilo for avgjørende og uvurderlige bidrag til at det ble nettopp det. Samt Geilo Skiheiser for å ønske oss velkommen nok en gang og for å transportere oss og alt utstyret vårt opp og ned både det ene og det andre fjellet. Men de aller viktigste står fortsatt igjen å takke. Takk til alle deltakerne! Snowboarderne fra siste plass til første. det er dere som gjør det hele verdt det. Som sørger for underholdning fra morgen til kveld. Som setter liv og lemmer på spill for deres egen og andres del. Uten dere hadde det ikke blitt mye til NM. Vi ses neste år, når vi nok en gang skal lage det beste NM noensinne.