PÅ HENGENDE HÅRET 1
Hundekjøring 1.0
Vi får starte med en slags introduksjon. To urbane, karrierejagende thirtysomethings bosatt i en knøttliten leilighet med en av Grünerløkkas mest attraktive adresser.
Skrevet for bladet Hundekjøring i 2012
Riktignok svært interesserte i fjell, vinter, snø og guds frie natur, men først og fremst byfolk. Alt på stell og endelig klare for en viss forandring. Den biologiske klokka på overtid, nå lå alt til rette og barn var det neste logiske steg. Stasjonsvogn på plass og visninger på Oppsal og Bøler, man trenger jo mer plass når det kommer barn i hus, drabantbylivet ventet.
Smekk!
Etter x-antall legebesøk, noen runder med runking på Riksen og three strikes you´re out (som man sier på baseball-språket) på prøverørsbehandling var det igang med adopsjonsprosessen. Antatt ankomsttid, 3-4 år fra godkjenning.
- Hva faen kjerring, skal vi få oss bikkje?
Historien er ikke unik, du ser +35åringer flanere i kø opp og ned Akerselva med firbeinte baby-substitutter i form av Jack Russels, tollere og andre kjøtere.
Det som skilte undertegnede og viv fra øvrige infertile city-slickers var muligens vinterinteressen, som gjorde at hundevalget falt på en Alaska Malamute. Trapline Quick Leia inntok Løkka og hundelivet var igang.
En firbeint blir til to og før man vet ordet av det slepes man innover Hurdalsskauen etter håndleddet med veltet slede og åtte gærne bikkjer halsende i front og tenker hvordan i helvete skjedde egentlig dette?
Denne spalten er viet oss. Ferskingene, rookiesene, neka, jyplingene, fjolsa og grønnskollingene. Vi som spør og graver om de dummeste, mest åpenbare selvfølgeligheter. Vi som plutselig innser at vi har kjørt feil og at det er jævlig langt tilbake i mørket med hodelykt tom for batteri. Vi som roter og blander begreper og som derfor har etpar skinner for mye og etpar belegg for lite. Vi som tenker at vi klarer oss med rimelig utstyr, men som ender opp med både rimelig og dyrt i stedet for bare dyrt.
Denne spalten er av oss, om oss og med oss, men forhåpentligvis også til glede for alle som har evnen til å godte seg over andre. I skrivende stund har vi akkurat fått hund nummer sju i hus og vi føler oss rammet av en avart av seilernes trefots-sjuke. Her er det bare å henge med.
