BROTHERS FROM DIFFERENT MOTHERS.

Når noen har ferdigeheter nok på ei trefjøl med stålkanter til å kanskje, muligens kunne leve av det, gjøre det til en karriere, rett og slett go pro, hvorfor satser de ikke da alt på den muligheten?

Dette intervjuet av Julian Karlsen og Preben Stene Larsen ble publisert i actionsport-magasinet Ultrasport i 2007, eller deromkring.

"Det er godt at det er noen som gir faen, noen som klarer å dra hodet sitt ut av mainstream-dassen for å kjøre sin egen greie. Men å følge sin egen sti er ikke alltid like enkelt. Det sitter folk der ute som er livredd forandring og som tyr til drittslenging og kjemper med nebb og klør hver gang de opplever noe som skiller seg fra normen. Julian og Preben er to som har kjørt sin egen greie. Jeg vil si at de har klart å løfte øynene litt og sett forbi hypen, det er ikke vits å løpe rundt å kopiere noe du har sett, det eneste du kanskje klarer da er å bli en troverdig kopi. To individer som har innsett verdien av nettopp det å være individer, som gjør som dem selv vil og som ikke gidder å følge hva stil-gestapo har bestemt for sesongen."
- Danny Larsen

Snowboard kan bety uendelig mye forskjellig for forskjellige folk. Noen svinger fire svinger ned til after-skien og skåler i Underberg etter en feit bratwurst i den tysktalende delen av alpene, andre satser alt og litt til på karriere som profesjonell snowboarder med all den selvdisiplin og struktur som en olympisk toppidrettsutøver kan diske opp med. De fleste befinner seg heldigvis et sted imellom og ikke nødvendigvis midt i. Noen svever et sted left of center med potensielle skills nok til å strekke seg mot toppen, men uten den nødvendige selvdisiplin og drive til å nå dit. Man sier gjerne at om man vil noe nok så kan man få til alt man vil. Selv kunne jeg av og til tenkt meg å være rik, men innser vel at jeg neppe vil det nok. Folk med langt dårligere utgangspunkt enn meg har klart det, burde det ikke være en smal sak? Når noen har skills nok på ei trefjøl med stålkanter til å kanskje, muligens kunne leve av det, gjøre det til en karriere, rett og slett go pro, hvorfor satser de ikke da alt på den muligheten?

View fullsize

Struktur, selvdisiplin og stamina, eller ikke?
To som definitivt har skillz, stylez og mett av stoke, men som kanskje mangler litt på stamina, eller struktur og selvdisiplin, som de selv sier, er Julian Karlsen og Preben Stene Larsen. To karakterer som kunne nådd dit andre drømmer om, men som, frivillig eller ei, har valgt mer enn snowboard. Kanskje fordi snowboard faktisk er for viktig til å skusles bort. For viktig til å brukes opp. For stort til å ”ødelegges” ved å gjøre karriere av det. Noe skal bare nytes.

Vi satte oss ned med litt rum&cocacola på Thor Heyerdahls gamle stamsted, Aku Aku på Grünerløkka. Fortsatte sjøreisen bort om Kittys Sushi og fikk litt fisk i kroppen. Vannet i Oslo var litt shabby den dagen så det ble Sake og Kirin og praten satt løst. Tar jeg ikke feil så ble det til og med en løssluppen high-five utpå kvelden. En klok mann sa engang at man aldri skulle la sannheten komme i veien for en god historie. Om dette blir en god historie får andre vurdere, jeg skal bare sørge for at sannheten ikke kommer i veien for den.

Hesh og fresh i lilla jentebukser.
Julian og Preben er to karer som har gått i stramme bukser årevis før deg. De hadde sannsynligvis Iron Maiden T-shirts før Aqua-Lene og digga Joy Division før... nåja, men visste de at Peter Saville, han som designet Joy Divisions legendariske ”Unknown Pleasures” album-cover også designet brett for The Movement Snowboards på nittitallet? Om de nå er trendy, hippe eller kule så var de det lenge før de fikk props for det. Jeg har selv fulgt Julian på internasjonale konkurranser der han utvilsomt er blitt neddømt på grunn av de lilla jentebuksene han fikk fra Whiteout fordi ingen guttebukser var tighte nok. Dette var altså før alle svenskehippe Oslo-ungdom heiv seg på strammebuksetrenden. Franske dommere proklamerte uvørent at tighte bukser var stinky selv om jyplingen sticka den ene mer stylishe 1080en etter den andre foran Frasse-gængstere i XXXXXL Celtics trøyer og mongo-baggy pantalones. Livet er urettferdig for en kreativ kid fra Gjøvik med egne meninger om hva som er fett. I dag er både lilla og tight flavour of the month og Julian sticker fortsatt drøye landinger med stødige bein. Allikevel har han valgt å satse på skole ved siden av snowboarding.

Pro, ho eller gigolo.
- Jeg har hatt endel uflaks, sier Julian. Spesielt skader og bomturer med filmere og kanskje litt urettferdig dømming, hehe, men jeg har nok ikke vært disiplinert og strukturert nok heller. Har jeg utnyttet mulighetene jeg har fått maksimalt? Sannsynligvis ikke. Det er andre ting i livet enn snowboard. Kunst, design, arkitektur, foto. Jeg hadde ambisjoner om å leve av snowboard som yngre, men nå er det mye annet som frister også. Snowboard har høy prioritet, men det kommer et liv etterpå, ved siden, over, under. Har faktisk vurdert karriere som snowboard-instruktør-gigolo i Dubai. Var der i sommer, store muligheter.

Du søkte NTG Geilo, men kom ikke inn pga dårlige karakterer/dysleksi. Kunne du kommet langt med støtte fra NTG? - Kanskje, men NTG betyr allmennfag og der har jeg lite å hente. Jeg ønsket virkelig å gå på NTG, men i dag er jeg glad jeg går på den skolen jeg gjør. Og jeg har jo slett ikke lagt brettet på hylla for å si det slik.

Coverboy
Preben er om mulig enda slækkere enn unge Karlsen. Eller er han det? Andre jobber hele livet for den episke videoparten eller coveret på Transworld eller Snowboarder. Preben har allerede landa coveret på Snowboarder. Foran nesa, eller over hodet, rettere sagt, på et av hans egne snowboardforbilder, Danny Larsen. Nåvel, Danny fikk være med på coveret, stående under.

- Det var Danny Larsen, Lystad og meg selv som hadde sett på en vegg i Sandvika. Bra tilfart, og alt virka smooth. Endelig kom vinteren, og for èn gangs skyld var Lystad hjemme når det endelig kom mye snø! Vi møtte opp på spoten rundt ti på morgenen, Danny Larsen, Per Løken, Patrick Ege Larsen, Gro Berentsen og meg selv. Det tok ganske lang tid å bygge transition opp mot veggen, lage landing og in-run i den lette snøen, men etter hvert fikk vi shapa det til og gjorde oss klar til å kjøre, fortelle Preben.

- I starten trodde Lystad at vi kom til å komme så vidt over døra, så han stod der med fisheyen sin. Jeg som mest rookie ble utkåra til å prøve først, og kom meg så vidt over til den andre siden. Hele greia var ganske kronglete i starten, men etter hvert fikk vi det mer og mer til, Danny med laidback slides og andre morsomme ting. Vi kjørte hele dagen, og bildet av meg ble tatt i femtiden. Det var kjempegøy å komme så høyt, og fortsatt lande. Siden Lystad tok bilde på go-film, fikk vi ikke se resultatet der og da, men han smilte ganske godt. Kult å få et bilde av seg selv i Ultrasport, Dagbladet, helside i Onboard og ikke minst forsiden på Snowboarder. Det var stort!

Tilbakelent eller målrettet?
Men til tross for en tidlig karrieretopp i verdens nest største snowboard-magasin satser ikke Preben alt på pro-kortet.

- Jeg kunne tenkt meg å hatt ulike roller i industrien. Foto, utvikling av utstyr, design, skape noe. Om snowboard kan være en biinntekt eller bare bety en gratis tur til Filefjell eller at en måned i skodda på Fonna kan betale seg gjennom et par publiserte bilder så er jeg fornøyd. Om jeg er foran eller bak kamera er mindre viktig. Jeg er tilbakelent i forhold til forventninger og kan ha like stort utbytte av en tur til Tyin som til Tahoe. Uplanlagt fest og fyll er alltid bedre enn planlagt, det samme gjelder ofte snowboardturer. Coveret i Snowboarder var jo en vanlig ettermiddag i Sandvika. Færre som konkurrerer om spotsene der enn i Tahoe-backcountry. Men til tross for tilbakelent tilnærming jobber jeg hardt og målrettet for å få satt blinkskuddet.

Gutta er nå dypt nede i sin sjuende sake, med Kirin chasere, ingefæren ligger som salt i Tequila-gropa og wasabien kuttes opp med shiny kredittkort og snortes som kokain fra tomme sushi-tallerkener. Skulle de ikke huske ordrett hva de selv har sagt så skyldes det dem og ikke kreative friheter tatt av undertegnede.

Drittslenging...
Preben pratet lett og ledig om alt fra oppveksten i oljehovedstaden og de snødekte toppene i Sirdalsalpene. Han fablet om farens prisbelønte kortfilmkarriere og trener Tom Hovdes nazi-styre hvor switching mellom hopp i et run ble belønnet med spanskrøret og skammekroken. Han legger ut om snowboardsportens smakspoliti og hvor mye han misliker folk som har svaret på rett og galt. Litt fordekt drittkasting blir det plass til, men dere får spørre ham om hvem det var som fikk tyn. Det er ulike retninger i sporten. Som politiske partier. Frikerne, streitingene, SV, Høyre, hvem er hvem, vanskelig å si. Noen terper tricks, setter sammen run for å vinne konkurranser. Ikke et vondt ord om dem, men det er ikke konkurranser som definerer snowboarding. Andre er helt låst på snowboard anno 1998 kjøret. En snowboarder i Prebens hjerte er en som leser terrenget kreativt og som kan leke på en isklump hele dagen og fortsatt være stoka.

Noen av dagens toppkjørere og up-and-comers har jobba rævva av seg for å komme dit de er, noen har ubestridelig talent og andre har fått alt i hendene, men må jobbe hardt for å holde posisjonen. Jeg hadde håpet på mer drittslenging fra pratmakeren fra Bærum, men han har tilsynelatende respekt for de fleste måter å nå frem på og det virker som om han, til tross for all wasabien, unner dem det han selv ennå ikke har oppnådd.

Hvorfor er han ikke selv på vei mot superstardom? Har nok et litt for tilbakelent forhold til det konseptet gitt. Det er åpenbart penger i foto også. Ingen grunn til bekymring for unge Larsen.

En verdensvant Gjøviksgutt.
Julian var kanskje mer pro-fokusert en stund. Med god støtte fra sponsorene reiste han verden rundt og opplevde mer enn de fleste jevngamle på Gjøvik kunne skryte av. Methodology, Burnside skatepark i Portland, finalen i Arctic Challenge 2005, High Cascade Snowboard Camp, photoshoots i Tahoe, arrestert i Frankrike for kinaputtsmelling, Air and Style, Transworld Team Challenge. Det er ikke småtteri denne fargeklatten har vært med på allerede. Han er fortsatt bare nitten. Det er ikke usannsynlig at vi får se mye mer av ham fremover, men han har altså bestemt seg for å få seg en utdanning i tillegg. Kreative fag, foto, interiør og litt maling på si.

Høy og mørk.
Julian er i kveld den høye, mørke, mystiske som lar den pratesjuke Bærumskisen stå for skvalderet. Selv er han i gang med å sjekke opp den høye, utfordrende, asiatiske baben på sushishappa. Og det uten et ord. Language of love, damn! At hun har et dirrende adamseple ser ut til å ha unnsluppet Karlsens oppmerksomhet. Eller kanskje han bare gir faen. Det er i så fall ikke første gang Karlsen gir faen. Han har alltid valgt sin egen vei. Fra han droppa skia til fordel for Crazy Creek-brettet i Hovdebakken til han stilte på Billabong Jr World Championship med fitte-pin på leather-capsen under Jofa-hjelmen og de tidligere nevnte lilla jentebuksene fra Whiteout. Han legger ikke skjul på at han har et bevisst forhold til å skille seg ut, men det er allikevel ikke en kalkulert og bevisst strategi. Det er bare slik jævelen er.

Selv om han holdt den tause tonen slapp det ut av ham det ene og det andre om hvordan hans snowboarding blir inspirert av kunst, punk, kreativitet og den terapien det ligger i å flise nedover bakkene på Hafjell. Øyeblikk uten rammer eller regler. Lek og moro, tull og tøys. Det som det egentlig handler om, snowboarding, leken. Allikevel er han disiplinert og ekstremt fokusert når han deltar i konkurranser. Han visualiserer runnet og om noe skjærer seg så er det en utfordring å hente seg inn igjen. På photoshoots er han motivert til å få ting gjort og spinner fra sted til sted for å se etter mulige spots. Noen vil kanskje si at han sliter seg ut på fruktløse ekspedisjoner, men vi har sett nok kreative shots fra Tahoe backcountry til å se at det må være interessant for fotografer å jobbe med Julio.

Spre det glade budskap.
Årets vinter er ennå ikke i gang og disse to karakterene har allerede landa en god del coverage her i bladet med dette intervjuet. Bro´s i fjor. Kan 07/08 sesongen bringe dem inn i den ultraglamorøse superpro-tilværelsen? Ikke vet jeg, men uansett vet jeg at disse to kommer til å holde på med noe de er jævlig fornøyde med. Snowboard kommer til å ha en sentral plass i hverdagen, men ikke så hverdag at de ikke kribler av entusiasme hver gang de strammer bindingstroppene. Jeg håper også å få sett dem i blader og på film for de er unike og interessante å se in action og aller mest så får jeg sykt lyst å spenne på meg brettet hver gang jeg ser dem kjøre.

Evnen til å få andre til å få lyst å spenne på seg brettet er noe sponsorer vet å sette pris på og det gjør de klokt i. Julian er stoka på støtten han får fra Whiteout Clothing, Bataleon Snowboards, Thirtytwo Boots, Swag, Troyan Gloves, og Preben takker K2 Snowboards, 686 Clothing, Oakley, Vestal Watches og Swag for all back-up.