MADE FOR SKATE
Det er vel kun Carrie Bradshaw fra Sex in the City og hennes ivrigste disipler, noen japanske sneaker-freaks og en håndfull skinn/sjøstøvel-fetishister som er mer opptatt av skotøy enn skateboardere. Men mens Carrie blir våt i … eh …øyet av blue satin Manolo Blahniks blir skatere slørete i blikket av Off the Wall fra The Van Doren Rubber Company, Andy Howells fra DC Shoes Artist Series, Nike SB Dunks eller motsatsen Consolidated BS “Drunks”.
Om skate-sko og boken MADE FOR SKATE for brettmagasinet Playboard, ca 2008/9 omtrent..
Der jentene i Sex and the City (visste dere at hun som spiller Samantha også har noen vakre øyeblikk i den klassiske sex-komedien Porkys fra 80tallet? Sjekk YouTube, men nok om det) stabler seg opp i høyden på vaklevorne heler, en kunst på høyde med det beste Rodney Mullen klarer å lure ut av trick-hatten, har skatere siden midten av sekstitallet vært mer opptatt av følelsen og kontakten mellom gummi og treverk og etterhvert grip-tape.
Men nok om bedritne TV-serier, poenget var bare å gi et bilde av hvor opptatte skatere er av skoa sine. Om man på 80-tallet så noen med sko fra Vans, Vision eller Airwalk var et kjapt blikk på slitasjepunktene nok til å vurdere om vedkommende var real eller ikke. En med rette slitasjen var umiddelbart en man pratet med og før man visste ordet av det var man bestekompiser
60tallet
Men historien starter lenge før 80-tallet. De beste skaterne på 80tallet var ikke født når surfere satte hjul på treplanker og ble sidewalk-surfers som supplement til bølgene. På den tiden var rullebrettet uløselig knyttet til surfingen og man surfet selvsagt barfot.
Etterhvert ble fortaus-surfing en for stor belastning på føttene. Vi snakker 1965 og introduksjonen av den første skate-spesifikke skoen, Randy “720” fra Randolph Rubber Company i California. En sko som forøvrig lett hadde sklidd inn i motebildet våren 2008. Utstyrt med Tuff Toe ´n Heel og laget av Randyprene™ for optimal brettkontroll. Året etter var The Van Doren Rubber Company (Vans) i gang med sin egen Off the Wall og da var det hele igang.
70tallet
Utover førsten av 70-tallet kom urethane-hjul, grip-tape og kick-tails og med dem et utall skate-spesifikke sko fra brands som 3M, Makaha, Hobie, Hang Ten, Wilson, Dunlop og Phoenix. Men det var Vans som holdt koken, viste størst loyalitet til miljøet og som den dag i dag nyter stor respekt for sitt engasjement i skateboarding, til tross for at de idag er en del av Vanity Fair konsernet. 70 tallet var også tiden da skateboarding utviklet sin egen identitet. Vi snakker Dogtown, Zephyr og Alan “Ollie” Gelfand. Her er det bare å ta google og youtube til hjelp. Du har sikkert sett Dogtown and Z-Boys, hvis ikke er det bare å komme seg på Pirate Bay asap.
80tallet
På 80 tallet er nok en skate-bølge på vei, den tredje kan man vel si. Denne gang har skateboarding mer eller mindre kvittet seg med storebror bølgesurferen. Man har også kvittet seg med det blonde, uskyldsrene beach-boys imaget man gjerne forbant med, ja nettopp, beach-boysene. Nå var det gatene som gjalt. Skate var punk og subkultur. Black Flag og Suicidal Tendencies. Men også Back to the Future når sant skal sies. Hva Marty McFly gjorde for skateboard-sporten skal ikke undervurderes. Men kanskje aller viktigst, 80 tallet var VHS´ens tid. Bak kamera sto Stacey Peralt, foran den legendariske Bones Brigade bestående av folk som Steve Caballero, Tony Hawk, Mike McGill, Lance Mountain, Rodney Mullen, og Kevin Staab.
På føttene gikk det i lette tøysko med vaffelmønstersåler fra Vans, Converse All Stars og Vision Street Wear. Slitasjen på disse canvas-lefsene var betydelig. Enter: Ollie Armor, Smith Skinz Lace Protectors og Shoe-goo. Etterhvert utviklet skate-skoen seg bort fra den tynne lefsa. Vision Street Wear utviklet mer solide sko med diverse protective finesser og Airwalk kom på banen med en sko som minnet om Nike´s Air Jordan, Airwalk Prototype, frontet bl.a. av Mike Vallely til han ble veggis og ikke lenger ønsket å ha kuskinn på beina. Desverre klarte både Vision og Airwalk å skusle bort sin kredibilitet. Hvem husker ikke Airwalks forjævlige lakksko? Men både Vision og Airwalk har relansert sine gamle klassikere i nyere tid. Kanskje ikke så mystisk ettersom de eies av samme firma, Collective International Ltd, som også eier snowboard-merkene Sims og Lamar og InLine-merket Ultrawheels.
Et annet merke som oppsto på 80tallet og som har vært noe flinkere til å forvalte kredibiliteten var franske Etnics. Det viste seg at det i USA fantes et skofirma som het Ethonic og som truet Etnics med en god gammeldags amerikans lawsuit om de ikke fant seg noe annet å hete. Og med det var Etnies Rebel Sports født. Med på laget fikk de Dansken Nicky Guerrero og mannen bak den første signatur-skoen (og verdens frekkeste fornavn?) Natas Kaupas. Signatursko nummer to kom i 1989 og var Vans´ Steve Caballero. Dette er skateboardings lengste skosamarbeide og Caballero-skoen er den mestselgende pro-skoen Vans kan skilte med.
Av andre artigheter fra 80tallet kan man nevne Jim Van Dorens Awesome Shoes. Jim Van Doren var Paul “Vans” Van Dorens bror (ikke helt ulikt Adi (Adidas) og Rudi (Puma) Dassler dette). Den klassiske skateboard-produsenten Variflex prøvde seg også på 80 tallet med sko, men lyktes bedre med Scoot Skates og etterhvert In-Llines. Britiske Pacer Hogs hadde to år på markedet uten noen form for suksess. Det er vel også på sin plass å få med seg at en av Brasils mest fremtredende skatere, som takket være sin stilmessige likhet med Tony Alva fikk kallenavnet Beto Alva, startet sitt eget skomerke under navnet Alva uten noen tilknytning til Tony Alva. De holdt på i bortimot et tiår. 80tallet var også tiden da aktører “utenfra” kastet seg på skate-trenden, visste du at du kunne få deg skate-sko fra Harley Davidson? Core!
Tar jeg ikke helt feil var det på den tiden uttrykk som “Don´t skate if you can´t relate” dukket opp og som utover nittitallet dukket opp igjen i liknende formuleringer som f.eks. i Bernhard Sports legendariske reklame med underteksten “If you don´t skate, don´t start”.
90tallet
I 1993 kjørte Thrasher Magazine en forside med en gravstein med påskriften SKATEBOARDING 1943-1993. Skateboard industrien gikk på nok en seriøs smell. Ikke den første, men sannsynligvis den største. Veksten hadde vært så voldsom at når toppen ble nådd så ble fallet desto mer dramatisk. 80tallets spektakulære vert-skating hadde sørget for bred publikumsappel, men nå ebbet skaternes entusiasme for de store buene ut og fokuset på street-skating økte. Alle, inkudert mormor, blir imponert av en 12fots høy air i en gigantisk vert-ramp, men en 360 kickflip på flaten krever en lærd tilskuer. Skatingen ble for krevende for massemarkedet. Det var de store buksers, små hjuls og lave skos epoke. Stilen utviklet seg i en bortimot parodisk retning, men det gjorde ingenting. Massemarkedet var uansett ikke med og de som hang med var selvsagt revnende likegyldige til hvordan de ble vurdert av “de andre”.
Knekken varte noen år, men etterhvert vokste populariteten nok en gang og allerede i 1995, når det første X-Games ble arrangert i USA, kan man si at skateboarding igjen gradvis kunne friskmeldes. Det må vel også kunne sies at Tony Hawks 900 på tolvte forsøk i X-Games 1999 og lanseringen av hans Tony Hawk Pro Skateboarder samme år sementerte skateboardings posisjon i massemarkedet.
På skofronten er det vel den massive Osiris D3, en landeplage av en sko som står som nittitallsikonet? Men man husker også den mer sofistikerte hvite semskede Sal Barbier 23 skoen fra Etnies? Eller de elegante hvite fra Evol med sort såle? Eller hva med Duffs, Axion, Vita, Nice, Simple, Sheep, Hook-Ups og Dukes? Nittitallet var også tiåret da dagens fremste skomerker så dagens lys. DC Shoes, Es, Emerica, Globe, Adio, Circa og DVS. Jeg mener faktisk å ha lest et sted at sneaker-sjappa Sole Service når de startet mot slutten av nittitallet, nærmest mot sin vilje, måtte ta inn skate-sko for å finansiere de sneakersene de egentlig ønsket å drive med. Skate-sko var blitt big business.
Y2K
Nike har prøvd seg på skate-markedet i flere tiår. Både som Nike og under dekk-navn som Savier. De har stadig fallt gjennom, men har aldri gitt helt opp. Med lanseringen av Nike SB og en vannvittig smart markedsføringsjobb har de endelig klart å posisjonere seg i markedet. Bl.a. har de lett gjennom enorme mengder gammelt fotomateriale og funnet rikelig med bilder av skatere med gode gamle Nike´s på beina. Med dette har de bygget seg en historie, og har man historien har man plutselig kredibiliteten. Men i en tid som idag, der hvem som eier hvem er i stadig endring og skate-kulturen ikke lenger kan beskrives som en subkultur kan det virke som om motstanden mot storkapitalens innblanding er ebbet ut. Det eneste hederlige unntaket kan se ut til å være Consolidated Skateboards og deres collab med Osiris rundt skoen Consolidated BS Drunks og kampanjen Don´t Do It Army. At Osiris slår seg sammen med Consolidated mot Nike kan også ha en sammenheng med den kredibilitetsknekken de etterhvert fikk med D3-skoen, men det blir selvsagt spekulasjoner. Consolidated har forøvrig også en collab med Rome Snowboards, men det er en annen historie.
Skateboarding er blitt en fragmentert og uoversiktelig arena. Hvem som eier hvem og hvem som kan sies å være real, ha kred, kommerse eller hardcore er vel bortimot umulig å sette fingeren på. Da skal man følge godt med og være forberedt på plutselige strategi- og eierskifter.
Det er heller ikke lenger slik at om man sporter skate-sko så er man skater og selv om man er skater er det ikke en selvfølge at to skatere har noe felles. Skateboard-footwear alene er idag en megamillionerdollar industri og man føler ikke nødvendigvis det samme brorskapet man gjorde i sportens ungdom. Men man har fortsatt et nært og personlig forhold til sine sko. Få idrettsutøvere bruker fottøyet sitt så brutalt som skatere, jeg kan knapt komme på andre aktiviteteter med tilsvarende skoslitasje. Det at man i tillegg bruker såpass mye tid på å se ned på skoene gjør også at man blir ekstra knyttet til dem. De er fortsatt linken mellom en selv og brettet og den posisjonen vil de nok beholde gjennom skateboardings kommende bølgetopper og bølgedaler.
